Brinch (1676)
I Budbærer fra Norge eller nøyaktig beskrivelse av Lofoten, det aller mest berømte av alle distrikter i Nordland, forfattet av Diderik Brinch, en naturens beundrer. Amsterdam 1676 heter det:
I berga på Røst og Værøya fanges den sjøfuglen som kalles lunde og dens unger lundtoler. Til hjelp i å oppspore fuglene bruker de en listig hund som er opplært til dette. Når man har funnet fatt i et reir, kan en ofte med letthet dra fram seks eller sju på en gang fra de innerste avkrokene av ura, for fuglene biter seg fast i hverandre med nebbet eller er bundet sammen som med en uløselig lenke. Man pleier å selge fjærene, mens kjøttet betraktes som en delikatesse. For at hundene skal venne seg desto bedre til denne snedige jakten, blir de oppfødd på lundekjøtt.
Sitert etter en gjengivelse i bind II av Lofoten og Vesterålens historie, utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen [BIBSYS]. I norsk språkdrakt ved Kåre Elstad.
