Lundtola

I det sola snudde litt over klokka åtte i går kveld avsluttet vi vårens lokaltreff-sesong med grilling i strålende solskinn på Skjelstad… Det ble treff både onsdag og torsdag denne uka, for å få tatt en siste tur med alle de som har pleid å være med:

Nå blir det noen uker før vi tar opp aktiviteten igjen…

Det har vært en bra vår, med mange hyggelige treff:

Så har vi vært der igjen. Først i 2003, så i 2005 og nå i 2007. Det er intet mindre enn fantastisk å komme ut på denne øya, spesielt for oss lundehundgale! Vi har hatt to vidunderlige døgn med deilige personligheter på to og fire bein. For en gjeng! 13 tobeinte og 11 firbeinte.

9 mennesker og 6 hunder (Tina, Jan-Erik og Taro fra Bodø, Elin, Magnus, Rosa og Benoni fra Bodø, Halvdan, Vera, Iren, Andreas, Huss og Rex fra Lovund, Trygve og Svante fra Tromsø)  møttes på kaia i Bodø fredag ettermiddag og tøffet ut havna 16.30. Været var bra og det gikk forholdsvis greit å være ute på dekk med hundene helt til vi ankom Værøy 22.30. Litt kaldt ble det jo etter hvert, men det varmet å få Nils-Kristian, Mariell og guttegjengen Leik, Odin, Kjølve og Prins ombord på Røst. Vel framme på verdens beste bosted : Værøy Gamle Prestegård ble vi møtt av vertinne Hege og deilig lukt av nybakt brød, hun gir omsorg og forpleining som man ikke tror er mulig. Takk for en ny opplevelse av dette : ingen e så god som du Hege! Berit, Tore og Sonny fra Vestbygd i Lødingen hadde kommet fra Moskenes på morningen. Vi fikk hilst på hverandre, inkvartert oss i deilige husrom, luftet og matet hunder.  Etter en liten prat i stua tok slitne reisende kvelden, det var ikke så lett å gå til køys når midnattsola flommet inn over Nordlandet og Prestegården. For et skue ut mot Mosken og Lofoten : en herlig velkomst!

Så kom lørdag : deilig frokost kl 08.00, smøring av niste, fylle deilig kokmalt kaffe i termosene. Vi var en liten tur innom butikken før vi dro til båten vi hadde bestilt som skyss til Måstad. Vi fordelte oss i to puljer og halvparten av oss kulte han 20 minutter i sola på kaia mens første pulje gikk i land på Måstad. Det er som å dra på pilgrimstur når man drar til Måstad. For vår del var dette fjerde møte med bygda, men første gang vi ankom med båt. Det var fint å oppleve sjøveien også. Man kan så levende se for seg lundehundflokken i Måstad-fjæra i gamle dager som tok imot alle besøkende med mye lyd. Vi som ankom i siste pulje hadde gleden av å bli motatt av 7 lundehunder i fjæresteinene. Været var nydelig og det var deilig å rusle rundt mellom husan. Vi starta utafor stua til han Monrad. Monrad Mikalsen, rasens redningsmann i samarbeid med Eleanor Christi. Det er en deilig atmosfære i Måstad. Vi gikk gjennom eiendommen til handelsmannen (butikken ble tatt i en storm dessverre) og tok en kvil utenfor skolestua. Planen var at vi skulle opp i Måstadfjellet. Vi så med skrekk oppover fjellsia, tok en kaffekopp og prøvde å psyke oss opp. Jo, vi måtte prøve, 11 av 13 mennesker gjorde et tappert forsøk. Med godvilje kan vi vel si at vi kom sånn ca halvveis opp i fjellsia før vi feiga ut. Fy flate det var bratt!! Om å gjøre å stirre ned i stien, ikke se oppover og for all del ikke nedover!!!! Tenk dette gjorde de daglig i fangstida. Vi feiga vel ut lenge før de “verste” partiene…. Kanskje det er et fellestrekk med høydeskrekk hos mange lundehundeiere? At smidighet og djervhet i bratte skrenter er noe vi har en felles beundring for hos denne rasen vår? Jan-Erik og Andreas var de tøffeste i følget og fortsatte nesten til topps, dvs opp på Ræka. Vi andre tutlet oss ned med skjelvende knær. At noen av hanhundene skulle ha dominansoppgjør opp i smale fjellskrenta var heller ikke noe særlig for engstelige sjeler i høyden. Men vi sto han av! Vel nede benka vi oss på gamle hustufter bak stua til Monrad, her ble deilige nister fortært. Siden fjellturen ble så amputert ble det avgjort at 8 mennesker og 10 hunder skulle gå til fots tilbake til Nordland. Halvdan, Vera, Berit, Tore, Elin og Sonny ble igjen i solveggen til Monrad-stua og ble hentet med båt etter et par timer. De som hadde tatt beina fatt (2-3 timers gange i knallfint terreng) var svært fornøyd!! Ja, det er en stor opplevelse å gå til eller fra Måstad. Sola steiket. Vi som hadde tatt båt tilbake kjørte opp til Skiphalsen og hentet deler av følget som hadde gått. Så var det tid til forpleining og kanskje en liten på øret før Hege ga oss nydelig kvalkjøttmiddag kl 18.00. Det er så vanvittig godt!! Iskaka til dessert er heller ikke å kimse av. Alle fikk utdelt et “Monrad i Måstad”-minne, et bevis på at man har vært i Måstad. Utover lørdagskvleden hadde vi det veldig hyggelig til langt på natt. Først i kveldssolveggen ved hønsehuset og når det ble for hustrig krydde vi inn i stua.  Mange av oss har hatt gleden av å kjenne Nils-Kristian og vet hvilket fantastisk muntrasjonsråd som befinner seg ute på Røst, men at vi har en til i lundehundfamilien som e minst like “tullat” var ukjent : Tore fra Vestbygd ga oss altså mang en latter i helga, det skal være visst! Takk skal du ha, det lever vi lenge på!!

Etter ei kort sommernatt var det søndag og frokost kl 09.00. Rett etter frokost kjørte vi bort til Skiphalsen og rigget oss til med løpekonkurranse i Nordlandshagen. Andreas var Elin’s uunværlige hjelpende hånd. Takk skal du ha! Også så fint at du hadde bestefar med stoppeklokke på mobilen! Vi skritta opp 60 meter og la merker ved start og målstrek. Dette var ingen flat asfaltert bane, men lett skrånende humpete Nordlandsmark : utmerket for en lundehund. Her skulle det konkureres om hvem som var raskeste tispe og hannhund. Hundene besto av 8 lundehundhanner, 2 lundehundtisper og 1 cockerspanielhannhund. Tispene startet. Benoni var overivrig da matmor lokket og ropte på Rosa med godbit, han smaug seg likegodt ut av sela og kom dundrende innover banen…. Ja, ja, litt tjuvstarter er vel slikt som skjer i idrettsverden. Han ble pent geleidet tilbake til sela og SÅ kunne tispene få slippe til.  Sonny ledet men ble slått av Rosa (Hammerveien’s Hera) som sprang inn på 11,72. Så var det hannhundene, de sprang to og to, til slutt sprang de to beste mot hverandre for å kåre en vinner. De tidene vi fikk registrert var (vi hadde bare ei stoppeklokke, ergo ble kun beste i hvert heat registrert) : Leik 17,20, Prins 17,31, Taro 11,41, Benoni 9,75 og 9,85. Benoni ble beste lundehundhannhund. Maskoten vår Rex (cocker) sprang inn på 9,47, men han er jo ikke akkurat likens skapt da… Dette var artig, veldig artig. Det var ingen som hadde vært med på dette før, har bare lest om andre som har gjort lignende. Det kan anbefales. Selv de som trodde at dette kommer aldri til å gå ble positivt overrasket. Etter endt løp og pust i bakken kjørte vi rundt på sørsia til Sørlandshagen, et fantastisk tursted ned mot havet med verdens fineste rullesteinsstrand? Jo, det må det vel være. Svære greier. Her er sjelebot for både steingale og andre gale, feks lundehundgale Her var det deilig lunsj og slaraffenliv i sola mens hundene koste seg i gress og fjære. Kl 17.00 var vi vel hjemme igjen og ble servert den deiligste baccalao laget på tørrfisk og ledsaget av fantastisk godt hjemmebakt focaccia-brød. Nam nam. Også varm eplekake med is til dessert. Vi markerte at Berit og Benoni hadde hatt bursdag dagen før og alle husstander fikk utdelt “Værøy-bevis” : hver sitt frimerke med lundehund på (utgitt tidlig på åttitallet). Etter middag hentet Hege pappa Dag som foreleste en time for oss i gammelkirka om natur- og kulturhistorie på Værøy. Kjempeflott! Det er vel ingen som blir så entusiastisk som søringer som velger seg frivillig etnisitet nordpå? Godt er det! (Jeg er f.eks gift med en “sånn”). Så slappet vi av i stua med diverse gamle og nyere opptak av lundehund, lundefangst og Værøy. Kan man ha det bedre? Dessvere måtte vi bryte opp i ti-tida for å nå ferga som skulle gå 22.45. Nils-Kristian, Mariell, Leik, Kjølve, Prins og Odin måtte bli igjen da båten til Røst ikke gikk før morran etter. Alle vi andre satte kursen mot Moskenes der vi slapp av Berit, Tore, Sonny, Trygve og Svante. Resten av oss hadde ei lang men hyggelig natt før vi var i Bodø på nattmorran litt før fire. Da var det godt å sove fra 05.00 til 13.00. Stakkars familien Kroken som da skulle kjøre helt ned til Lovund. Men hva gjør man ikke for litt lundehundkos på Værøy ei sommerhelg? Takk til alle dere som så det likt og som fikk til å komme. Det ble ei uforglemmelig samling, et deilig minne!! Men som Nils-Kristian sier : dette må jo være bare en begynnelse? Vi MÅ jo gjøre dette igjen? Vi kommer gjerne! Møtes vi på Røst eller i Vestbygd?

Bilder fra turen

Vi gleda oss

Torsdag for snart en uke siden var vi på lundetreff igjen, denne gangen på et sted som heter Heggmoen, en halvtimes kjøring utenfor Bodø. Fem hunder var med: Laika, Garm, Taro, Rosa & Benoni. Været var svært skiftende, med sol og regnbyger. Da vi kom dit hvor det hadde vært mulig å ta en liten pause slo det seg skikkelig vrangt, med kraftig vind og regn. Belønningen var en strålende regnbue:

Hundene koste seg ihvertfall med å løpe fritt og være en litt større flokk enn de er vant til.

Garm prøvde å sjarmere den unge damen i selskapet, men som unge gutter flest har han kanskje ikke helt fått taket på hva det er som slår ann:

Flere bilder her:

Neste treff blir torsdag 31. mai klokka 17.30, med oppmøte ved kraftstasjonen på Heggmoen. Men da får ikke vi vært med!

Nok et deilig døgn på hytta er tilbakelagt. Denne våren er det litt mye pes og praktisk jobbing, men det kommer nok bedre tider… Mot slutten av juni, feks… I går var det fint vær, i ettermidag ble det forferdelig både med vind og regn. Tok ikke sjansen på å ro over vannet da vi skulle hjem, så dermed fikk vi litt ekstra trim med å gå tilbake til bilen.

Rosa med “baksida” på Steigtind i bakgrunnen.
(Bildet er fra en hyttetur for to uker siden.)

Endelig har vi kommet i gang med lundehundtreff for Bodø-distriktet igjen. Det er ikke så mange som er med, men artig er det! Spesielt artig at det har kommet to unge tilvekster til bestanden i løpet av våren: Laika og Garm. Foreløpig har vi møttes fem ganger, og bildene ligger på Flickr:

Etter hvert som det blir flere turer kommer det flere samlinger av bilder her.